Unge Werther

«Unge Werthers lidelser» var en brevroman av Goethe som kom i 1774. Han introduserte om de unges død, den romantiske forelskelsen og den uoppnåelige kjærligheten. Den lille boken slutter med at unge Werther skyter seg fordi han ikke får den han elsker.

Særtrekk ved romantikken og nasjonalromantikken

a) Romantikken var Europas siste «fellesholdning» til tilværelsen.
Enkelte av opplysningstidens tenkere pekte på følelsens betydning, men da var det nettopp som en kritikk mot den ensidige vekten av som ble lagt på fornuften -> hovedstrømmen i det tyske kulturlivet. Kant pekte på hvor viktig «jeg'ets» bidrag til erkjennelse er -> «fritt fram» for enkeltindividet til å gi sin egen fortolkning av tilværelsen. Romantikken var et byfenomen, og en typisk romantiker var en ung mann, og mange var studenter. Romantikerens plikt var var å oppleve livet, eller å drømme seg bort fra det. Et av de viktigste trekkene ved romantikken var naturlengsel og naturmystikk. Naturen var et eneste stort «jeg». Den bidrog til å styrke den enkelte nasjons følelse av egen identitet.

b) Nasjonalromantikerne av først og fremst opptatt av «folkets» historie, «folkets» språk og i det hele tatt den «folkelige» kultur. For også «folket» ble betraktet som en organisme som folder ut sine iboende muligheter – presis som naturen og historien.