tirsdag 28. april 2009

Peer Gynt - en tönt?

A: Hvordan oppfatter jeg-personen Per/Peer? Hvilke sider ved karakteren er det han spesielt har merket seg?

Først sier han att Per, burde hete Per Tønt istede, fordi hans syns det er et bedre navn.
Han dømmer på en måte han nordmannen som har skrivet stykket, fordi det var over 100 år gammelt, å derfor er språket så «Tjockt skumt» i hans ord. Og hans syns stykket virker rart, fordi at Per prater med og henger med en trollfamilie og han treffer en mann som heter Bøjgen.


B: Gikk det greit å lese på svensk? Hva er en "tönt"?
Får du inntrykk av at noe går tapt i oversettelsen?

Tönt blir oversatt til «dust» på godt norsk.
Får du inntrykk av at noe går tapt i oversettelsen?
Nei, jeg synest ingenting går tapt i oversettelsen, men det blir betydelig mye enklere og lese uten alle lange og dårlig formete setningene i orginalen.

C: Tönt, lystløgner, bruderøver, selvdigger, unnaviker – hvem er Peer?

Peer er ubesluttsom, vet aldri hva han vil gjøre med livet sitt. Han lever i sin egen verden, og dikter historier om store ting han har gjort, alt fra å være keiser, til å ri gjennom luften på en bukk, og å stjele bruden i et bryllup. Først etter møtet med Bøjgen blir livet til Peer noe mer seriøst, og han ble en hensynsløs handelsmann ved kysten av Marokko.
Peer er altså en person som pendler mellom virkeligheten og eventyr

torsdag 12. februar 2009

Bondekulturen status blant overklassen

Hvordan fikk bondekulturen status blant overklassen?

Det var bygdekulturen og bøndene som representerte folkeånden. Asbjørnsen og Moe reiste rundt i bygdene, skrev ned det de hørte og fikk det på trykk til lesende bypublikum.
Folkedikting som hadde fungert som underholdning for voksne byfolk,ble fra nå av også litteratur for barn og borgerskap i byene.Det var nærmest et kultursjokk ved møte med folkediktinga for byfolk. Folkekulturen, eventyr,segner,viser og musikk vart det fremste beviset på "folkets ånd", det mest rene og ekte i kulturen vår, og folkediktinga vart til nasjonallitteratur på noen få år.

onsdag 28. januar 2009

Portrett av Henrik Wergeland

Henrik Wergeland ble født 17.juni 1808 i Kristiansand, døde 12.juli 1845 i Christiania.
Han var en norsk forfatter. Regnes av mange som Norges største lyriker gjennom tidene. Gav av og til uttrykk for at det var en hemsko å tilhøre et lite språksamfunn.
Å vere norsk var for Wergeland å vere demokrat og kjempe for rettferd. Han var opptatt av kontinuiteten i norgeshistoria, og han skreiv om bla. Norges Konstitutions Historie.
Han skrev enormt mye i alle sjangrer de 37 åra han levde. Og alle hans samlede verk er på hele 23 tjukke bind.

mandag 26. januar 2009

Unge Werther

«Unge Werthers lidelser» var en brevroman av Goethe som kom i 1774. Han introduserte om de unges død, den romantiske forelskelsen og den uoppnåelige kjærligheten. Den lille boken slutter med at unge Werther skyter seg fordi han ikke får den han elsker.

Særtrekk ved romantikken og nasjonalromantikken

a) Romantikken var Europas siste «fellesholdning» til tilværelsen.
Enkelte av opplysningstidens tenkere pekte på følelsens betydning, men da var det nettopp som en kritikk mot den ensidige vekten av som ble lagt på fornuften -> hovedstrømmen i det tyske kulturlivet. Kant pekte på hvor viktig «jeg'ets» bidrag til erkjennelse er -> «fritt fram» for enkeltindividet til å gi sin egen fortolkning av tilværelsen. Romantikken var et byfenomen, og en typisk romantiker var en ung mann, og mange var studenter. Romantikerens plikt var var å oppleve livet, eller å drømme seg bort fra det. Et av de viktigste trekkene ved romantikken var naturlengsel og naturmystikk. Naturen var et eneste stort «jeg». Den bidrog til å styrke den enkelte nasjons følelse av egen identitet.

b) Nasjonalromantikerne av først og fremst opptatt av «folkets» historie, «folkets» språk og i det hele tatt den «folkelige» kultur. For også «folket» ble betraktet som en organisme som folder ut sine iboende muligheter – presis som naturen og historien.

onsdag 21. januar 2009

Typisk Norsk

Han mener at Drillo, is, fisk, annanasbrus, dyrt å eige bil og brødskive med brunost er typisk Norsk.

tirsdag 13. januar 2009

William Shakespeare

William Shakespeare står det om i Kap 3. på side 213 i boka.

Bayeux Teppet


Bayeux teppet er et brodert veggteppe som er 70 meter langt, fra tiden etter slaget ved Hastings i 1066. Teppet var opphengt i samtiden i domkirken i byen Bayeux i Normandie, der den har fått navnet sitt fra. Grunnen til at teppet har den lange billedstørrelsen var fordi tidens fornemmeste bildemedie, som henvente seg til hertugens gjester fra fjern og nær kunne se og lese om hans bedrift. Teppet gir en viktig dokumentasjon av den tidens stridsutstyr, dekarasjoner og symboler.
Det er bevart gjennom hungersnød, borgerkrig,pest og to verdenskriger. En kopi i full størrelse ble gjort i 1886 og henger i dag på museet i Reading i England.